Skal man kjempe aktivt mot ondskap?

Det at man skal elske sine fiender, står bare i den kristne Bibelen. Den sier også at man ikke skal sette seg til motverge mot den som gjør ondt mot oss. "Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til" (Matteus Kpt. 5).

Hva kan vi gjøre for å reparere oss selv og forbedre verden? Først og fremst, vår oppgave er å forandre oss selv, å ta kontroll over roten til alt ondt; ”impulsen/ønsket/lysten til å gjøre det onde” - i oss selv.

Salomos Ordspråk 25:21-22 sier: ”Er din fiende sulten, så gi ham mat (Toraens brød), er han tørst, så gi ham (Toraens) vann å drikke. Da samler du glødende kull på hans hode, og Herren skal lønne deg.” Da vil han til slutt angre, skamme seg over sin oppførsel mot deg og leve i fred med deg.

“Terrorisme er ikke noe nytt. Det går ikke bort av seg selv. Men det er noe vi kan og må gjøre. Når vi forstår roten og kilden til terrorismen, så forstår vi - på tross av dens veldige krefter – hvordan vi kan bekjempe den, hver og en av oss, intil den er fullstendig ødelagt.

Den negative kraften til terror, har vært med oss siden menneskehetens begynnelse. Navnene, ansiktene og terroristenes nasjonale identitet skifter fra sted til sted og fra tids periode til tids periode, men den opprinnelige makten/kraften (tilbøyeligheten til å gjøre det onde) som driver dem, har et felles navn. Det er Amalek.

Toraen lærer at “Herren skal kjempe mot amalekittene fra slekt til slekt.” I hver generasjon sier våre lærde at Amalek står opp for å ødelegge oss, og hver gang kler han seg i forskjellige nasjoner (Sarah Esther Crispe, Remember, The Answer to Terrorism).

En  mulighet Toraen tilbyr for å “utslette minnet om amalekittene under himmelen” (5 Mosebok 25:17-19) er å lære dem Toraen og å frykte Gud.

”Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden, for alt de ville og planla i sitt hjerte, var ondt, dagen lang” (1 Mosebok 6:5). ”...menneskehjertet vil det onde fra ungdommen av” (1 Mosebok 8:21).

Salme 14:2-3 ”Fra himmelen ser Herren ned til menneskene for å se om det finnes noen som er vis, noen som søker Gud (i Toraen). Alle har vendt seg bort, alle som en er fordervet. Det finnes ingen som gjør det gode, ikke en eneste.”  

1 Mosebok 4:7 ”Hvis du vil gjøre det gode, kan du se opp, men hvis du ikke vil gjøre det gode, ligger synden (impulsen/ønsket/tilbøyeligheten til å synde, gjøre ondt) klar ved døren. Den ønsker makt over deg, men du skal herske over den.”

Job 11:14-20 ”Om det er urett i din hånd, så vis uretten bort; la ikke ondskap bo i dine telt.Da kan du skyldfri løfte ditt hode, helstøpt og uten frykt.” Vår oppgave i livet er å forsikre at ”tilbøyeligheten/lysten til å gjøre det gode” inni oss - hersker over ”tilbøyeligheten/lysten til å synde” og å gjøre det som er ondt.

Menneskene ble skapt med to impulser, en god impuls (yetzer tov ) og en ond impuls (yetzer ra). Våre liv er en evig kamp mellom to motsatte krefter, en guddommelig sjel som anstrenger seg for å gjøre det gode og som strever for fromhet og hellighet – og en animalsk/primitiv sjel som strever for fysisk tilfredsstillelse; en impuls til å gjøre det onde, umoralske.

Bar/Bat Mitzva: Når guttene er 13 år og jentene 12, så er alle som har et ønske om nærhet til  Gud forpliktet til å utrydde onde tanker fra hjerte og sinn. Da kommer ”tilbøyeligheten til å gjøre det gode” over ham/henne og barnets moralbegrep; samvittighet har utviklet seg tilstrekkelig til å holde barnet ansvarlig for sine egne handlinger. Derfor, så er ”tilbøyeligheten til å gjøre det onde” tretten år eldre enn ”tilbøyeligheten til å gjøre det gode”.

”Impulsen til å gjøre det onde” er også kalt ”den førstefødte”: ”Husk hva Herren din Gud gjorde med farao og hele Egypt, de mektige gjerningene, tegnene og undrene som øynene dine så da Herren med sterk hånd og utstrakt arm førte deg ut (fra slaveri og avgudsdyrkelse; Hosea 11:1-4). Det samme skal Herren din Gud gjøre med alle de folkene du nå frykter” (5 Mosebok 7:18-19, Micah 7:15-20).

Vi husker at Gud ville, ”slå i hjel alle førstefødte i landet, ...og holde dom over alle gudene i Egypt” (2 Mosebok 12:12, 4 Mosebok 33:4). Slik som i Faraos dager - i den messianske tidsalder så vil Gud utrydde impulsen til å gjøre det onde (viljen til å synde, den urene ånd, steinhjertet fra Israel, ”og gjør at dere følger forskriftene mine, holder lovene mine og lever etter dem” (Zechariah 13:1-2, Ezekiel 36:25-29, 37:21-28).

Gud befaler at Israel skal utrydde ”det onde” fra deres midte: Falske profeter som leder dem bort fra Toraen som,lokket deg bort fra den vei som Herren din Gud har befalt deg å gå, (5 Mosebok 13). Avgudsdyrkelse, falskt vitnesbyrd, hor, kidnapping, etc (5 Mosebok 17, 19, 22, 24).

David ber om at Gud, ”Gjør ende på ondskapen til dem som gjør urett, men la den rettferdige bli stående, du som prøver hjerter og nyrer, du rettferdige Gud. (Salme 7:10). For Herren ser til hjertet (1 Samuel 16:7), og Gud gir igjen etter vår ferd (1 Kongebok 8:39); belønning eller straff.

Israels Gud, ”han hater dem som elsker vold.” ”Du er en Gud som ikke tåler urett. Ingen onde får bo hos deg. Ingen hovmodige får tre fram for dine øyne. Du hater alle som gjør ondt, du gjør ende på dem som taler løgn. Herren avskyr drapsmenn og svikere” (Salme 11:5, 5:5-7, Jesaja 60:18). Gud tar hevn over Israels fiender og berger dem fra voldsmenns hånd (Sakarja 12:9, Jeremia 11:20, 20:12-13, 30:7-11).

”Jeg, Herren, er den som gransker hjerter og prøver nyrer. Jeg lønner hver mann etter hans ferd, etter frukten av hans gjerninger” (Jeremia 17:5-10, 32:19, Salme 1).